Gangeffektivitet & Gange-økonomi

Forstå og optimaliser energikostnaden ved gange

Hva er Gangeffektivitet?

Gangeffektivitet (også kalt gange-økonomi) refererer til energikostnaden ved å gå i en gitt hastighet. Mer effektive gangere bruker mindre energi—målt som oksygenforbruk, kalorier eller metabolske ekvivalenter—for å opprettholde samme tempo.

I motsetning til gangkvalitet (symmetri, variabilitet) eller ganghastighet, handler effektivitet fundamentalt om energiforbruk. To personer kan gå i samme hastighet med lignende biomekanikk, men den ene kan kreve betydelig mer energi på grunn av forskjeller i kondisjon, teknikk eller antropometri.

Hvorfor Effektivitet Betyr Noe:
  • Prestasjon: Bedre økonomi = høyere hastigheter med mindre utmattelse
  • Utholdenhet: Lavere energikostnad = evne til å gå lengre distanser
  • Helse: Forbedret effektivitet indikerer bedre kardiovaskulær og muskel-skjelett kondisjon
  • Vektstyring: Paradoksalt nok kan svært høy effektivitet bety lavere kaloriforbruk

Transportkostnad (CoT)

Transportkostnaden er gullstandard-målet for bevegelseseffektivitet, som representerer energien som kreves for å flytte én enhet kroppsmasse over én enhet avstand.

Enheter og Beregning

CoT kan uttrykkes i flere ekvivalente enheter:

1. Metabolsk Transportkostnad (J/kg/m eller kcal/kg/km):

CoT = Energiforbruk / (Kroppsmasse × Avstand)

Enheter: Joule per kilogram per meter (J/kg/m)
       ELLER kilokalori per kilogram per kilometer (kcal/kg/km)

Konvertering: 1 kcal/kg/km = 4,184 J/kg/m


2. Netto Transportkostnad (dimensjonsløs):

Netto CoT = (Brutto VO₂ - Hvile VO₂) / Hastighet

Enheter: mL O₂/kg/m

Sammenheng: 1 L O₂ ≈ 5 kcal ≈ 20,9 kJ

Typiske CoT-verdier for Gange

Tilstand Netto CoT (J/kg/m) Netto CoT (kcal/kg/km) Brutto energi (kcal/km) for 70 kg person
Optimal hastighetsgange (~1,3 m/s) 2,0-2,3 0,48-0,55 50-60 kcal/km
Langsom gange (0,8 m/s) 2,5-3,0 0,60-0,72 60-75 kcal/km
Rask gange (1,8 m/s) 2,8-3,5 0,67-0,84 70-90 kcal/km
Svært rask/konkurransegange (2,2+ m/s) 3,5-4,5 0,84-1,08 90-115 kcal/km
Løping (2,5 m/s) 3,8-4,2 0,91-1,00 95-110 kcal/km

Nøkkelinnsikt: Gange har en U-formet kostnad-hastighet-relasjon—det finnes en optimal hastighet (rundt 1,3 m/s eller 4,7 km/t) der CoT minimeres. Å gå langsommere eller raskere enn denne optimale hastigheten øker energikostnaden per kilometer.

Den U-formede Økonomikurven

Forholdet mellom ganghastighet og energiøkonomi danner en karakteristisk U-formet kurve:

  • For sakte (<1,0 m/s): Dårlig muskeløkonomi, ineffektiv pendelmekanikk, økt relativ stasefase-tid
  • Optimal (1,2-1,4 m/s): Minimerer energikostnad gjennom effektiv invertert pendelmekanikk
  • For raskt (>1,8 m/s): Økt muskelaktivering, høyere kadense, nærmer seg biomekaniske grenser for gange
  • Svært raskt (>2,0 m/s): Gange blir mindre økonomisk enn løping; naturlig overgangspunkt
Forskningsfunn: Den foretrukne ganghastigheten hos mennesker (~1,3 m/s) sammenfaller nært med hastigheten med minimal energikostnad, noe som tyder på at naturlig seleksjon optimaliserte gangeffektiviteten (Ralston, 1958; Zarrugh et al., 1974).

Den Inverterte Pendelmodellen for Gange

Gange er fundamentalt forskjellig fra løping i sin energibesparende mekanisme. Gange bruker en invertert pendelmodell der mekanisk energi oscillerer mellom kinetisk og gravitasjonell potensiell energi.

Hvordan Pendelen Fungerer

  1. Kontaktfase:
    • Benet fungerer som en stiv invertert pendel
    • Kroppen hvelver seg over plantert fot
    • Kinetisk energi konverteres til gravitasjonell potensiell energi (kroppen heves)
  2. Toppen av Buen:
    • Kroppen når maksimal høyde
    • Hastigheten reduseres midlertidig (minimum kinetisk energi)
    • Potensiell energi på maksimum
  3. Nedadstigende Fase:
    • Kroppen synker og akselererer fremover
    • Potensiell energi konverteres tilbake til kinetisk energi
    • Pendelen svinger fremover

Energigjenvinningsprosent

Mekanisk energigjenvinning kvantifiserer hvor mye energi som utveksles mellom kinetiske og potensielle former i stedet for å bli generert/absorbert av muskler:

Ganghastighet Energigjenvinning (%) Tolkning
Langsom (0,8 m/s) ~50% Dårlig pendelmekanikk
Optimal (1,3 m/s) ~65-70% Maksimal pendel-effektivitet
Rask (1,8 m/s) ~55% Avtagende pendelfunksjon
Løping (enhver hastighet) ~5-10% Fjær-masse-system, ikke pendel

Hvorfor Gjenvinning Avtar ved Høy Hastighet: Når ganghastigheten øker utover ~1,8 m/s, blir den inverterte pendelen mekanisk ustabil. Kroppen går naturlig over til løping, som bruker elastisk energilagring (fjær-masse-system) i stedet for pendelutveksling.

Froude-tall og Dimensjonsløs Hastighet

Froude-tallet er en dimensjonsløs parameter som normaliserer ganghastighet relativt til benlengde og gravitasjon, og muliggjør rettferdig sammenligning mellom individer av forskjellig høyde.

Formel og Tolkning

Froude-tall (Fr) = v² / (g × L)

Der:
  v = ganghastighet (m/s)
  g = tyngdeakselerasjon (9,81 m/s²)
  L = benlengde (m, omtrent 0,53 × høyde)

Eksempel:
  Høyde: 1,75 m
  Benlengde: 0,53 × 1,75 = 0,93 m
  Ganghastighet: 1,3 m/s
  Fr = (1,3)² / (9,81 × 0,93) = 1,69 / 9,12 = 0,185

Kritiske Terskler:
  Fr < 0,15: Langsom gange
  Fr 0,15-0,30: Normal behagelig gange
  Fr 0,30-0,50: Rask gange
  Fr > 0,50: Gang-til-løp-overgang (ustabil gange)

Forskningsapplikasjoner: Froude-tallet forklarer hvorfor høyere individer naturlig går raskere—for å oppnå samme dimensjonsløse hastighet (og dermed optimal økonomi), krever lengre ben høyere absolutte hastigheter. Barn med kortere ben har proporsjonalt sett langsommere behagelige ganghastigheter.

Gang-til-Løp-overgang: På tvers av arter og størrelser skjer gang-til-løp-overgangen ved Fr ≈ 0,5. Denne universelle terskelen representerer punktet der invertert pendelmekanikk blir mekanisk ustabil (Alexander, 1989).

Faktorer som Påvirker Gangeffektivitet

1. Antropometriske Faktorer

Benlengde:

  • Lengre ben → lengre optimal steglengde → lavere kadense ved samme hastighet
  • Høyere individer har 5-10% bedre økonomi ved sin foretrukne hastighet
  • Froude-tall normaliserer denne effekten

Kroppsmasse:

  • Tyngre individer har høyere absolutt energiforbruk (kcal/km)
  • Men masse-normalisert CoT (kcal/kg/km) kan være lik hvis mager masse-ratio er god
  • Hvert 10 kg overvekt øker energikostnaden med ~7-10%

Kroppssammensetning:

  • Høyere muskel-til-fett-ratio forbedrer økonomi (muskel er metabolsk effektivt vev)
  • Overflødig fedme øker mekanisk arbeid uten funksjonell fordel
  • Sentral fedme påvirker kroppsholdning og gangmekanikk

2. Biomekaniske Faktorer

Steglengde og Kadense-optimalisering:

Strategi Effekt på CoT Forklaring
Foretrukket kadense Optimal Selvvalgt kadense minimerer energikostnad
±10% kadense-endring +3-5% CoT Tvunget avvik fra optimal øker kostnad
±20% kadense-endring +8-12% CoT Vesentlig mindre økonomisk
Overskriding +5-15% CoT Bremsekrefter, økt muskelarbeid
Forskningsfunn: Mennesker velger naturlig en kadense som minimerer metabolsk kostnad ved enhver gitt hastighet (Holt et al., 1991). Å tvinge avvik på ±10-20% fra foretrukket kadense øker energiforbruket med 3-12%.

Vertikal Oscillasjon:

  • Overdreven vertikal bevegelse (>8-10 cm) sløser energi på ikke-fremadrettet bevegelse
  • Hver ekstra cm oscillasjon øker CoT med ~0,5-1%
  • Kapgangere minimerer oscillasjon til 3-5 cm gjennom hoftemobilitet og teknikk

Armsvinging:

  • Naturlig armsvinging reduserer metabolsk kostnad med 10-12% (Collins et al., 2009)
  • Armene motbalanserer benbevegelse, minimerer torsjonsenergien i overkroppen
  • Å begrense armene (f.eks. bæring av tunge vesker) øker energikostnaden betydelig

3. Fysiologiske Faktorer

Aerob Kondisjon (VO₂max):

  • Høyere VO₂max korrelerer med ~15-20% bedre gangøkonomi
  • Trente gangere har lavere submaksimal HF og VO₂ ved samme tempo
  • Mitokondrie-tetthet og oksidativ enzymkapasitet forbedres med utholdenhetstrening

Muskelstyrke og Kraft:

  • Sterkere hofteekstensorer (seter) og ankel-plantarfleksorer (legger) forbedrer fremdriftseffektivitet
  • 8-12 uker med styrketrening kan forbedre gangøkonomi med 5-10%
  • Spesielt viktig for eldre voksne som opplever sarkopeni

Nevromuskulær Koordinasjon:

  • Effektive motorenhet-rekrutteringsmønstre reduserer unødvendig ko-kontraksjon
  • Øvde bevegelsesmønstre blir mer automatiske, reduserer kortikal innsats
  • Forbedret propriosepsjon muliggjør finere kontroll av kroppsholdning og balanse

4. Miljømessige og Eksterne Faktorer

Gradient (Oppover/Nedover):

Gradient Effekt på CoT Energikostnad-multiplikator
Flatt (0%) Grunnlinje 1,0×
+5% oppover +45-50% økning 1,45-1,50×
+10% oppover +90-100% økning 1,90-2,00×
+15% oppover +140-160% økning 2,40-2,60×
-5% nedover -20 til -10% (moderat besparelse) 0,80-0,90×
-10% nedover -15 til -5% (avtakende besparelse) 0,85-0,95×
-15% nedover +0 til +10% (eksentrisk kostnad) 1,00-1,10×

Hvorfor Nedoverbakke Ikke Er "Gratis": Bratte nedoverbakker krever eksentrisk muskelkontraksjon for å kontrollere nedstigning, noe som er metabolsk kostbart og forårsaker muskelskade. Utover -10% kan nedoverbakke-gange faktisk koste mer energi enn flat gange på grunn av bremsekrefter.

Lastbæring (Ryggsekk, Vektvest):

Energikostnad-økning ≈ 1% per 1 kg last

Eksempel: 70 kg person med 10 kg ryggsekk
  Grunnlinje CoT: 0,50 kcal/kg/km
  Lastet CoT: 0,50 × (1 + 0,10) = 0,55 kcal/kg/km
  Økning: +10% energikostnad

Lastfordeling Betyr Noe:
  - Hoftebelte-pakke: Minimal straff (~8% for 10 kg)
  - Ryggsekk (godt tilpasset): Moderat straff (~10% for 10 kg)
  - Dårlig tilpasset sekk: Høy straff (~15-20% for 10 kg)
  - Ankelvekter: Alvorlig straff (~5-6% per 1 kg på anklene!)

Terreng og Underlag:

  • Asfalt/betong: Grunnlinje (fasteste, laveste CoT)
  • Gress: +3-5% CoT på grunn av ettergivenhet og friksjon
  • Sti (jord/grus): +5-10% CoT på grunn av uregelmessighet
  • Sand: +20-50% CoT (myk sand spesielt kostbar)
  • Snø: +15-40% CoT avhengig av dybde og hardhet

Gange vs Løping: Økonomisk Krysningspunkt

Et kritisk spørsmål i bevegelsesvitenskap: Når blir løping mer økonomisk enn gange?

Krysningshastigheten

Hastighet (m/s) Hastighet (km/t) Gang CoT (kcal/kg/km) Løp CoT (kcal/kg/km) Mest Økonomisk
1,3 4,7 0,48 N/A (for sakte å løpe) Gang
1,8 6,5 0,67 0,95 Gang
2,0 7,2 0,80 0,95 Gang
2,2 7,9 0,95 0,95 Lik (krysningspunkt)
2,5 9,0 1,15+ 0,96 Løp
3,0 10,8 Svært høy 0,97 Løp

Nøkkelinnsikter:

  • Gang-løp-overgangshastighet: ~2,0-2,2 m/s (7-8 km/t) for de fleste mennesker
  • Gang-CoT øker eksponentielt over 1,8 m/s
  • Løp-CoT holder seg relativt flat på tvers av hastigheter (liten økning)
  • Mennesker går spontant over nær det økonomiske krysningspunktet
Forskningsfunn: Den foretrukne gang-til-løp-overgangshastigheten (~2,0 m/s) skjer ved omtrent samme hastighet der løping blir mer økonomisk enn gange, noe som støtter metabolsk optimalisering som en nøkkeldeterminant for gangartvalg (Margaria et al., 1963; Hreljac, 1993).

Praktiske Effektivitetsmålinger

1. WALK-skår (Proprietær)

Inspirert av SWOLF (svømmeeffektivitet), kombinerer WALK-skår tid og skritt for en standardisert avstand:

WALK-skår = Tid (sekunder) + Skritt per 100 meter

Eksempel:
  100 meter gått på 75 sekunder med 130 skritt
  WALK-skår = 75 + 130 = 205

Lavere skår = bedre effektivitet

Referanseverdier:
  >250: Langsom/ineffektiv
  200-250: Vanlig ganger
  170-200: Treningsganger
  150-170: Avansert ganger
  <150: Elite kapganger

Hvorfor WALK-skår Fungerer: Det integrerer både hastighet (tid) og stegseffektivitet (skritt), og fanger opp total gangkvalitet. Forbedringer kan komme fra å gå raskere, ta færre skritt, eller begge deler.

2. Gangeffektivitets-indeks (WEI)

WEI = (Hastighet i m/s / Hjertefrekvens i bpm) × 1000

Eksempel:
  Hastighet: 1,4 m/s (5,0 km/t)
  Hjertefrekvens: 110 bpm
  WEI = (1,4 / 110) × 1000 = 12,7

Referanseverdier:
  <8: Under gjennomsnittlig effektivitet
  8-12: Gjennomsnittlig gangøkonomi
  12-16: God effektivitet
  16-20: Svært god effektivitet
  >20: Utmerket effektivitet (elite kondisjon)

Begrensninger: WEI krever pulsklokke og påvirkes av faktorer utover effektivitet (varme, stress, koffein, sykdom). Best brukt som longitudinell sporingsmåling på samme rute/forhold.

3. Estimert Transportkostnad fra Hastighet og HF

For de uten metabolsk måleutstyr:

Omtrentlig Netto CoT (kcal/kg/km) fra HF:

1. Estimer VO₂ fra HF:
   VO₂ (mL/kg/min) ≈ 0,4 × (HF - HFhvile) × (VO₂max / (HFmax - HFhvile))

2. Konverter til energi:
   Energi (kcal/min) = VO₂ (L/min) × 5 kcal/L × Kroppsvekt (kg)

3. Beregn CoT:
   CoT = Energi (kcal/min) / [Hastighet (km/t) / 60] / Kroppsvekt (kg)

Enklere Tilnærming:
   For gange 4-6 km/t ved moderat intensitet:
   Netto CoT ≈ 0,50-0,65 kcal/kg/km (typisk område for de fleste)

4. Oksygenkostnad per Kilometer

For de med tilgang til VO₂-måling:

VO₂-kostnad per km = Netto VO₂ (mL/kg/min) / Hastighet (km/t) × 60

Eksempel:
  Gange ved 5 km/t
  Netto VO₂ = 12 mL/kg/min
  VO₂-kostnad = 12 / 5 × 60 = 144 mL O₂/kg/km

Referanseverdier (for moderat hastighet ~5 km/t):
  >180 mL/kg/km: Dårlig økonomi
  150-180: Under gjennomsnitt
  130-150: Gjennomsnitt
  110-130: God økonomi
  <110: Utmerket økonomi

Trening for å Forbedre Gangeffektivitet

1. Optimaliser Stegsmekanikk

Finn Din Optimale Kadense:

  • Gå i målhastighet med metronom satt til forskjellige kadenser (95, 100, 105, 110, 115 spm)
  • Spor hjertefrekvens eller opplevd anstrengelse for hvert 5-minutters øktspass
  • Laveste HF eller RPE = din optimale kadense ved den hastigheten
  • Generelt er optimal kadense innenfor ±5% av foretrukket kadense

Reduser Overskriding:

  • Hint: "Land med fot under hofte"
  • Øk kadensen med 5-10% for å naturlig forkorte steget
  • Fokuser på rask fotomsetting fremfor å strekke fremover
  • Videoanalyse kan identifisere overdreven hælnedslag foran kroppen

Minimer Vertikal Oscillasjon:

  • Gå forbi horisontal referanselinje (gjerde, veggmerker) for å sjekke hopp
  • Hint: "Gli fremover, ikke hopp opp"
  • Styrk hofteekstensorer for å opprettholde hofteekstensjon gjennom stasefase
  • Forbedre ankelmobilitet for jevnere hæl-til-tå-overgang

2. Bygg Aerob Base

Sone 2-trening (100-110 spm):

  • 60-80% av ukentlig gangvolum i lett, samtale-tempo
  • Forbedrer mitokondrie-tetthet og fettoksydasjonskapasitet
  • Øker kardiovaskulær effektivitet (lavere HF ved samme tempo)
  • 12-16 uker med konsistent Sone 2-trening forbedrer økonomi med 10-15%

Lange Gåturer (90-120 minutter):

  • Bygg muskulær utholdenhet spesifikk for gange
  • Forbedre fettmetabolisme og glykogen-sparing
  • Tren nevromuskulært system for vedvarende repeterende bevegelse
  • Én gang ukentlig lang gåtur i lett tempo

3. Intervalltrening for Økonomi

Raske Gangintervaller:

  • 5-8 × 3-5 minutter ved 115-125 spm med 2-3 min restitusjon
  • Forbedrer laktatterskel og evne til å opprettholde høyere hastigheter
  • Øker muskelkraft og koordinasjon ved raskere kadenser
  • 1-2× per uke med tilstrekkelig restitusjon

Bakkerepetisjonner:

  • 6-10 × 1-2 minutter oppover (5-8% gradient) ved kraftig innsats
  • Bygger hofteekstensor- og plantarfleksor-styrke
  • Forbedrer økonomi gjennom forbedret fremdriftskraft
  • Gå eller jog ned for restitusjon

4. Styrke- og Mobilitetstrening

Nøkkeløvelser for Gangøkonomi:

  1. Hofteekstensjons-styrke (Seter):
    • Enbeins rumenske markløft
    • Hofteløft
    • Steg-ups
    • 2-3× per uke, 3 sett med 8-12 repetisjoner
  2. Plantarfleksor-styrke (Legger):
    • Enbeins leggpress
    • Eksentriske legg-drop
    • 3 sett med 15-20 repetisjoner per ben
  3. Kjernesstabilitet:
    • Planker (front og side)
    • Dead bugs
    • Pallof press
    • 3 sett med 30-60 sekunder
  4. Hoftemobilitet:
    • Hoftebøyer-tøyninger (forbedre steglengde)
    • Hofterotasjons-øvelser (reduser oscillasjon)
    • Daglig 10-15 minutter

5. Teknikk-driller

Armsvinging-driller:

  • 5 minutter gange med overdreven armsvinging (albuer 90°, hender til brysthøyde)
  • Øv på å holde armene parallelle med kroppen, ikke krysse midtlinjen
  • Fokuser på å drive albuer bakover fremfor å svinge hender fremover

Høy Kadense-praksis:

  • 3 × 5 minutter ved 130-140 spm (bruk metronom)
  • Lærer nevromuskulært system å håndtere rask omsetting
  • Forbedrer koordinasjon og reduserer overskridings-tendens

Form-fokus-intervaller:

  • 10 × 1 minutt med fokus på enkelt element: kroppsholdning, fotnedslag, kadense, armsvinging, osv.
  • Isolerer teknikk-komponenter for bevisst praksis
  • Bygger kinestetisk bevissthet

6. Vektstyring

For de som bærer overvekt:

  • Hvert 5 kg vekttap reduserer energikostnad med ~3-5%
  • Vekttap forbedrer økonomi selv uten kondisjonsgevinster
  • Kombiner gangtrening med kalorisk underskudd og proteininntak
  • Gradvis vekttap (0,5-1 kg/uke) bevarer mager masse

Sporing av Effektivitetsforbedringer

Standard Effektivitetstest-protokoll

Månedlig Vurdering:

  1. Standardiser forhold: Samme tid på dagen, samme rute, lignende vær, fastende eller samme måltidstidspunkt
  2. Oppvarming: 10 minutter lett gange
  3. Test: 20-30 minutter ved standardtempo (f.eks. 5,0 km/t eller 120 spm)
  4. Registrer: Gjennomsnittlig hjertefrekvens, opplevd anstrengelse (RPE 1-10), WALK-skår
  5. Beregn WEI: (Hastighet / HF) × 1000
  6. Spor trender: Forbedret effektivitet vises som lavere HF, lavere RPE, eller høyere hastighet ved samme innsats

Langsiktige Effektivitetstilpasninger

Forventede forbedringer med konsistent trening (12-24 uker):

  • Hjertefrekvens ved standardtempo: -5 til -15 bpm
  • Gangøkonomi: +8-15% forbedring (lavere VO₂ ved samme hastighet)
  • WEI-skår: +15-25% økning
  • WALK-skår: -10 til -20 poeng (raskere og/eller færre skritt)
  • Bærekraftig ganghastighet: +0,1-0,3 m/s ved samme opplevd innsats

Teknologi-assistert Sporing

Walk Analytics sporer automatisk:

  • WALK-skår for hvert 100m segment
  • Gangeffektivitets-indeks (WEI) for hver treningsøkt
  • Trendanalyse av økonomi over uker og måneder
  • Kadense-optimaliseringsforslag
  • Effektivitets-referanseverdier relativt til din historikk og populasjonsnormer

Oppsummering: Nøkkelprinsipper for Effektivitet

De Fem Pilarene for Gangeffektivitet:
  1. Optimal Hastighet: Gå ved ~1,3 m/s (4,7 km/t) for minimum transportkostnad
  2. Naturlig Kadense: Stol på din selvvalgte kadense; tvungne avvik øker kostnad med 3-12%
  3. Invertert Pendel: Maksimer energigjenvinning (65-70%) gjennom riktig biomekanikk
  4. Minimal Bortkastet Bevegelse: Reduser vertikal oscillasjon, unngå overskriding, oppretthold naturlig armsvinging
  5. Bygg Kapasitet: Forbedre økonomi langsiktig gjennom aerob trening, styrkearbeid og teknikk-forbedring

Husk:

  • Effektivitet betyr mest når man går lange distanser eller ved vedvarende høye intensiteter
  • For helse og vekttap kan lavere effektivitet bety mer kaloriforbrenning (en funksjon, ikke en feil!)
  • Fokuser på bærekraftig, naturlig mekanikk fremfor å tvinge "perfekt" teknikk
  • Konsistens i trening overgår optimalisering av enhver enkelt effektivitetsfaktor

Vitenskapelige Referanser

Denne guiden syntetiserer forskning fra biomekanikk, treningsfysiologi og komparativ lokomotjon:

  • Ralston HJ. (1958). "Energy-speed relation and optimal speed during level walking." Internationale Zeitschrift für angewandte Physiologie 17:277-283. [U-formet økonomikurve]
  • Zarrugh MY, et al. (1974). "Optimization of energy expenditure during level walking." European Journal of Applied Physiology 33:293-306. [Foretrukket hastighet = optimal økonomi]
  • Cavagna GA, Kaneko M. (1977). "Mechanical work and efficiency in level walking and running." Journal of Physiology 268:467-481. [Invertert pendelmodell, energigjenvinning]
  • Alexander RM. (1989). "Optimization and gaits in the locomotion of vertebrates." Physiological Reviews 69:1199-1227. [Froude-tall, gang-løp-overgang]
  • Margaria R, et al. (1963). "Energy cost of running." Journal of Applied Physiology 18:367-370. [Gang vs løp økonomisk krysningspunkt]
  • Holt KG, et al. (1991). "Energetic cost and stability during human walking at the preferred stride frequency." Journal of Motor Behavior 23:474-485. [Selvvalgt kadense optimaliserer økonomi]
  • Collins SH, et al. (2009). "The advantage of a rolling foot in human walking." Journal of Experimental Biology 212:2555-2559. [Armsvinging-økonomi]
  • Hreljac A. (1993). "Preferred and energetically optimal gait transition speeds in human locomotion." Medicine & Science in Sports & Exercise 25:1158-1162. [Gang-løp-overgangsdeterminanter]
  • Pandolf KB, et al. (1977). "Predicting energy expenditure with loads while standing or walking very slowly." Journal of Applied Physiology 43:577-581. [Lastbæringseffekter]
  • Minetti AE, et al. (2002). "Energy cost of walking and running at extreme uphill and downhill slopes." Journal of Applied Physiology 93:1039-1046. [Gradienteffekter på CoT]

For mer forskning:

Neste Steg